«Første dødsoffer for førerløse biler»

En digital utvikling vi lærer om og diskuterer mye på skolen for tiden er førerløse biler. Hver dag forbedres teknologien, og flere førerløse biler kjører på veier rundt om i verden.

Natt til mandag skjedde det vi alle har fryktet, det første dødsofferet for førerløse biler. I følge Aftenposten skal kvinnen ha blitt påkjørt da hun krysset gaten, i Tempe, Arizona. Bilen skal ha gått i selvkjørende modus da ulykken fant sted.

Uber samarbeider med de lokale myndighetene og har innstilt all testing av selvkjørende biler i Phoenix, Pittsburgh, San Francisco og Toronto.

Hva skjer videre nå? Flere nettsteder spår at dette vil påvirke teknologien og i verste fall stanse utviklingen på ubestemt tid. Hva tror dere?

//Emily

 

Kilde: https://www.aftenposten.no/verden/i/7l4ek8/Fotgjenger-pakjort-av-forerlos-bil-i-USA

 

Er vi redde for digitale spor?

De digitale sporene vi etterlater oss skremmer mange. Våre digitale aktiviteter og personlige opplysninger lagres steder vi ikke engang vet om. Mange synes dette er skremmende, og liker ikke følelsen av å bli overvåket på denne måten. Svært mange apper per dags dato har stedstjenester tilgjengelig. Det betyr at appen registrerer hvor du er, til en hver tid. Denne informasjonen lagres, og kan senere brukes i markedsføring og reklame.

Vi kan alle kjenne oss igjen i reklamene som følger etter oss, etter å ha besøkt en nettbutikk. Ved å kun være inne på en nettbutikk i et par sekunder, kan du banne på at disse produktene følger deg i uker fremover. Hvis du er i tvil om du skal kjøpe ny sofa, og bruker noen minutter på å sjekke ut ulike alternativer på nett, kan du være ganske sikker på at du vil bli introdusert for disse sofaene i tiden fremover. Det er vel forståelig at algoritmene arbeider på denne måten. Eller hva? Jo, fordi vi blir påvirket.

Det er lett for forbrukeren å glemme fordelene med disse digitale sporene. Vi har lett for å tro at det kun er negative sider, som sleipe reklamer som lurer deg til å kjøpe noe du egentlig ikke trenger. Det er viktig å huske at vi etterlater oss en personlig og verdifull digital verktøykasse. Med informasjon om oss som personer, våre kvaliteter, ferdigheter og interesser. Vi gjør oss synlige for fremtidige arbeidsgivere, noe som er et «must» den dag i dag. De aller fleste arbeidsgivere gjør et raskt Googlesøk av potensielle arbeidstakere. Og hva vil de da finne? Jo, de vil finne link til LinkedIn profilen din, bloggen din, innlegget ditt i Finansavisen og alt annet du er stolt av. (Tatt i betraktning at du har vært nøye når det kommer til delinger, arbeidsgiver kan også finne dine mindre stolte øyeblikk).

Kort oppsummert er det både fordeler og ulemper ved digitale spor. Jeg mener personlig vi må bruke dem for alt de er verdt, og fortsette å fylle opp den digitale verktøykassen vår for å få fremtidige gevinster.

// Emily

 

Medie lånt fra: http://www.adweek.com/digital/8-digital-stats-from-last-week-that-marketing-players-need-to-know/

 

 

Telia – No isolation

Dette innlegget er basert på Telias artikkel om roboter for langtidssyke barn og unge. https://telia.no/magasinet/telia-presenterer-no-isolation

 

 

Som nevnt i et tidligere innlegg, er jeg veldig interessert i hva teknologien kan hjelpe til med når det kommer til barn og unge, og generelt for helsesektoren. Som de fleste sikkert har sett på reklame på TV, har Telia inngått et samarbeid med en start-up bedrift som heter No Isolation. Denne start-up bedriften lager robotene «AV1» for langtidssyke barn og unge. Målet med disse robotene er at barn som er utelatt fra den vanlige hverdagen, på grunn av sykdom, likevel skal få ta del i livet på best mulig måte. Ved hjelp av 4G og mobiltelefonen kan barnet selv styre roboten, på denne måten kan vedkommende delta i samtaler og aktiviteter med vennene sine uten å være fysisk tilstede. Ved hjelp av disse robotene får syke barn både være på skole, være med venner hjem, være på konsert og mye annet de ellers ville gått glipp av, fordi de tilbringer mesteparten av tiden sin i en sykeseng på et sykehus kanskje milevis unna.

 

 

Det beste med det hele er at Telia gir noe av inntektene fra mobilpantordningen til familier som har behov for, men ikke mulighet til å anskaffe seg denne roboten selv. Jeg håper personlig flere bedrifter hiver seg på dette, og jobber mot teknologiske løsninger som hjelper barn, unge og andre syke i verden.

Hvis du vil se mer om hvordan No Isolation robotene AV1 fungerer, kan du trykke her.

 

//Emily Berg Edwards

 

Kilder:

https://telia.no/magasinet/telia-presenterer-no-isolation

https://telia.no/magasinet/av1-roboter-til-unge-funksjonshemmede-gjennom-mobilpant

https://telia.no/magasinet/syke-barn-kan-sende-robot-til-skolen

Chat-Bot

De skyhøye kravene om rask, enkel, hyggelig og hjelpsom kundeservice er ikke alltid lette å tilfredstille. Nettbutikker, fysiske butikker, nettsteder og andre tjenester bruker mye ressurser og penger på kundeservice for at kundene alltid skal få den hjelpen de trenger, når de trenger det. Som regel er det ikke de største problemene dette kundesenteret behandler, men enkle ting som å hjelpe til med en bestilling, fraktkostnader, lagerbeholdning og lignende. Hvorfor skal vi bruke overdrevet mye penger, arbeidskraft og andre ressurser på dette. Vi lever i 2018! Vi trenger ikke lenger ti ansatte fordelt på hvert sitt kontor, med hver sin PC, og hver sin telefon, for å besvare disse enkle henvendelsene.

En Chat-bot er en du kan stille spørsmål, snakke med, og få hjelp av. Det er enkelt og greit kunstig intelligens, digitale ansatte. Chat-boten er programert til å kunne svare på alle de henvendelsene en kunde måtte ha. En Chat-bot sparer bedriften for penger, tid og unødvendig arbeidskraft. For å teste hvordan en Chat-Bot fungerer, sjekk ut chatShopper på Facebook, der du kan få hjelp med shoppingen av en chat-bot. Denne boten svarer raskere enn noe menneske noen gang kunne gjort. Boten linker deg nettbutikker med akkurat de produktene du spør om.

En Chat-Bot kan også brukes innenfor helsesektoren. Det finnes tjenester som https://www.korspahalsen.no,  http://www.psynett.no/chat/https://www.kirkens-sos.no, der man kan ta kontakt for å snakke med noen, dele sine tanker og få rådgivning av noen utenfra. MEN, det er ikke lett å finne nok frivillige til å dekke behovet Norge har når det kommer til nettopp dette. Det er her Chat-Bot kommer inn i bildet. En Chat-bot kan gi rådgivning, hjelpe til med psykoterapi og snakke med folk som trenger det. Helsesektoren har bruk for mer arbeidskraft, og Chat-botene kan hjelpe til med nettopp dette.

Jeg vil runde av med å si at det er viktig å se mulighetene teknologien byr på. Digitaliseringen og den nye teknologien er ikke bare med på å forbedre kundeservicen for en nettbutikk, men også hjelpe mennesker og redde liv.

 

//Emily B. Edwards

Kilder:

https://telia.no/bedriftsmagasinet/kunstig-intelligens-forandrer-helse-norge

Kilder for media:

https://octodev.net/most-advanced-chatbot-apps-powered-by-artificial-intellect/

Utviklingen

Noe jeg finner svært interessant er den store utviklingen vi allerede har opplevd på såpass kort tid. Som Arne Krokan forteller i boken «Nettverksøkonomi» er det ikke mange årene siden Facebook ikke fantes, og enda færre år siden Instagram så dagens lys. Verden er i stadig forandring, og vi kan nesten med sikkerhet si at «alt» digitaliseres. Bedrifter som har holdt fast ved tradisjonelle strategier og fremgangsmåter, blir nå tvunget ut av komfortsonen når det kommer til digitalisering. Kan man ikke nok om det, må man finne noen som kan, før det er for sent.

Dette tema er noe jeg synes er interessant, og dere kommer til å kunne lese mye om mine tanker og meninger rundt dette på denne bloggen de neste månedene.

 

Bilde lånt fra: http://www.dgi.no/no/slik-jobber-vi